Sjå kjelda til Sukat

{{innhald høgre}}
<onlyinclude>{{thumb|8027cr sukatar.jpg|Ei glasskål med sukatar.|Olve Utne}}
Ekte '''[[sukat|suk<u>a</u>tar]]''' (gjennom fransk ''succade'' frå italiensk ''succada'') er småe terningar av [[salting|salta]], [[gjæring|gjæra]] og [[kandisering|kandisert]] [[albedo]] av [[etróg]] (søtsitron, ''Citrus medica''). I [[andre verdskrigen|krigs]]generasjonen blir ofte sukat bruka som tilsetting i [[kringle]]er og julekake. I [[Norge]] blir sukatar produsert av [[Freia]], som no blir eigd av det [[multinasjonale selskap]]et [[Kraft Foods]]. Ein billigare, men mindre velsmakande variant av sukat blir laga av [[graskar]] i staden for etróg. </onlyinclude>

== Ordet sukat ==
<onlyinclude>Det finst fleire ulike hypotesar om namnet «sukat», som heiter ''succade'' på [[engelsk]], ''sukade'' på [[nederlandsk]] og stundom ''Succade''/''Sukkade'' (men oftare ''[[Zitronat]]'' i moderne tid) på [[tysk]]. Ein hypotese er at namnet kjem frå [[latin]] ''succidus''. Andre hypotesar er at namnet har opphav i [[arabisk]] {{arab|سكر}} (/sukkar/, ‘sukker’). Den tredje hypotesen sett namnet i samband med [[hebraisk]] {{he|סֻכָּה}} (/sukkā/, ‘hytte’), ettersom frukta [[etróg]], som sukatar blir produsert frå, blir bruka under den jødiske høgtida ''[[sukkót]]'' (lauvhyttefesten). </onlyinclude>

== Framstilling ==
Etrógane blir først delt i to og fruktkjøttet fjerna. Ytterskalet og [[albedo]]en (mellomskalet) blir så lagt i sjøvatn eller salta vatn for å gjære i kring 40 dagar. Saltlaken blir skifta kvar 14. dag. Til slutt blir skalet skylt og lagt i sterkare lake i [[tynne]]r for lagring og eksport. Etter utvatning og koking for å mjukne skalet, blir det [[kandisering|kandisert]] i sterk [[sukkerlake]]. Denne prosessen mettar opp skalet med sukker og hindrar framvekst av uønska mikroorganismar.<ref name="Britannica">{{citeweb|url=http://www.britannica.com/eb/topic-92425/candied-fruit|title=Britannica Online Encyclopedia — Candied Fruit|accessdate=2007-11-23}}</ref> Det kandiserte skalet blir så soltørka eller lagt på glass for seinare bruk. Kandisering av ekte sukatar skjer først og fremst i [[England]], [[Frankrike]] og [[USA]].<ref>[http://books.google.com/books?id=26UTAAAAYAAJ&pg=PT108&dq=ordinary+citron&lr=&ei=tmYfSIaFOoiWzATanojWBg#PPT108,M1 Parliamentary Papers]
* [http://books.google.com/books?id=c_81AAAAMAAJ&pg=PA337&dq=ordinary+citron&lr=&ei=5GgfSNLaJYiWzATanojWBg#PPA337,M1 Citrus Fruits]
* [http://www.hort.purdue.edu/newcrop/morton/citron.html The Purdue University]
* [http://www.cretancitron.gr/ The Citron in Crete]
* [http://www.vinetreeorchards.com/citron.htm Vine Tree Orchards]
</ref>
<ref name="Food Facts">{{citeweb|url=http://www.foodreference.com/html/fcandiedfruit.html|title=Food, Facts, and Trivia — Candied Fruit|accessdate=2007-11-22}}</ref>

[[image:Cidro.jpg|thumb|right|250px|Den tjukke [[albedo]]en (det kvite laget mellom fruktkjøttet og det gule ytterskalet, sjå nedst til venstre og nedst til høgre) frå [[etróg|etrogím]] er råvara for sukatar. {{byline|Foro Gou}}]]
== Bruk ==
Sukatar blir oftast bruka i ulike sortar bakverk &mdash; ofte i kombinasjon med [[rosiner]], [[korinter]] eller annan tørka frukt. I [[Skandinavia]] blir sukatar tradisjonelt særleg bruka i [[kringle]]r og julekake. Elles i verda blir sukatar blant anna bruka i [[oliebollen]], ontbijtkoek, [[fruktkake]] og plumpudding.

== Fotnotar ==
{{reflist}}

== Sjå òg ==
* [[apsikat]]

{{English Wikipedia|Succade}}
{{Q}}
[[kategori:frukt]]
[[Kategori:Mat og drikke]]