Skilnad mellom versjonar av «Salonica»
Frå Esnoga.no
Line 1: | Line 1: | ||
{{thumb|Salonique-Vue générale 1917.jpg|Postkort frå Salonica, truleg frå før brannen i 1917.|anon. / utg. Jacques Saul}} | {{thumb|Salonique-Vue générale 1917.jpg|Postkort frå Salonica, truleg frå før brannen i 1917.| anon. / utg. Jacques Saul}} | ||
'''[[Salonica]]''' ([[djudeospanjol]]) eller ''Thessaloniki'' ({{gr.}} ''Θεσσαλονίκη''), òg kalla '''La madre de Israel''' på djudeospanjol, er den nest største byen i [[Hellas]] i dag, og inntil [[andre verdskrigen]] var byen eit hovudsenter for [[osmanske sefardím]]. | '''[[Salonica]]''' ([[djudeospanjol]]) eller ''Thessaloniki'' ({{gr.}} ''Θεσσαλονίκη''), òg kalla '''La madre de Israel''' på djudeospanjol, er den nest største byen i [[Hellas]] i dag, og inntil [[andre verdskrigen]] var byen eit hovudsenter for [[osmanske sefardím]]. | ||
Versjonen frå 7. desember 2022 kl. 11:57
Salonica (djudeospanjol) eller Thessaloniki (gr. Θεσσαλονίκη), òg kalla La madre de Israel på djudeospanjol, er den nest største byen i Hellas i dag, og inntil andre verdskrigen var byen eit hovudsenter for osmanske sefardím.
Kjente personar
Video frå YouTube | ||
|
Sefardím
- Sjelomó halleví Alkabéṣ (c.1500–1580), kabbalist og diktar som særleg er kjent for å ha skrive «Lekhá dodí»
- Sjemuél de Medina (1505–1589), talmudist, forfattar og rosj jesjibá
- Moses Almosnino (ca 1515 – ca 1580), rabbinar
- Sjelomó ben Jiṣ’ḥák halleví (1530–1600), rabbinar
- Emmanuel Carasso (Emanuel Karasu; 1862–1934), frimurar, ungtyrkar, motstandar av sionismen og proponent for idéen om å gjera Salonica til ein internasjonal sone.
- Isaac Carasso (1874–1939), dokter og grunnleggar av yoghurtprodusenten Group Danone)
- Avraam Benaroya (1887–1979), fagforeiningsleiar og stiftar av Det greske kommunistpartiet
- Maurice Abravanel (1903–1993), dirigent