Skilnad mellom versjonar av «Esnoga.no:Hovudside»
Frå Esnoga.no
s (Olve Utne flytte sida Hovudside til Esnoga.no:Hovudside) |
|||
Line 1: | Line 1: | ||
{| cellspacing="0" cellpadding="10" | |||
| colspan="2" | | |||
<p style="text-align:justify"> | <p style="text-align:justify"> | ||
{{thumb|Franz Reinhold 001.jpg|[[Der Türkische Tempel]] i [[Wien]].}} | {{thumb|Franz Reinhold 001.jpg|[[Der Türkische Tempel]] i [[Wien]].}} | ||
'''[[project:om|{{SITENAME}}]]''' er ein skandinavisk nettressurs for '''[[sefardím|sefardisk]]''' '''[[sefardisk jødedom|religion]]''', '''[[språk]]''' og '''[[kultur]]'''. Så langt har {{SITENAME}} [[spesial:statistics|{{INNHALDSSIDETAL}}]] [[spesial:allpages|artiklar]] og {{NUMBEROFFILES}} [[special:newimages|bilde og andre mediafiler]], og fleire er på veg.</p> | '''[[project:om|{{SITENAME}}]]''' er ein skandinavisk nettressurs for '''[[sefardím|sefardisk]]''' '''[[sefardisk jødedom|religion]]''', '''[[språk]]''' og '''[[kultur]]'''. Så langt har {{SITENAME}} [[spesial:statistics|{{INNHALDSSIDETAL}}]] [[spesial:allpages|artiklar]] og {{NUMBEROFFILES}} [[special:newimages|bilde og andre mediafiler]], og fleire er på veg.</p> | ||
<p style="font-style:italic;text-align:justify">'''{{SITENAME}}''' is a Scandinavian web resource for Sephardi religion, languages and culture. Thus far, {{SITENAME}} has [[spesial:statistics|{{INNHALDSSIDETAL}}]] [[spesial:allpages|pages]] and {{NUMBEROFFILES}} [[special:newimages|pictures and other media files]], and more are on their way.</p> | <p style="font-style:italic;text-align:justify">'''{{SITENAME}}''' is a Scandinavian web resource for Sephardi religion, languages and culture. Thus far, {{SITENAME}} has [[spesial:statistics|{{INNHALDSSIDETAL}}]] [[spesial:allpages|pages]] and {{NUMBEROFFILES}} [[special:newimages|pictures and other media files]], and more are on their way.</p> | ||
< | |- | ||
| width="50%" valign="top" style="border-right:1px solid #006699;"| | |||
<center>'''<big>[[:kategori:Esnogas|Esnogas]]</big>'''</center><p>{{Portal sisteteaser|count=10|Q|Esnogas}}</p> | |||
| valign="top" | | |||
<center>'''<big>[[:kategori:Mat|Mat]]</big>'''</center><p>{{Portal sisteteaser|count=10|Q|Mat}}</p> | |||
<center>'''<big>[[:kategori:Musikk|Musikk]]</big>'''</center><p>{{Portal sisteteaser|count=10|Q|Musikk}}</p> | |||
<center>'''<big>[[:kategori:Språk|Språk]]</big>'''</center><p>{{Portal sisteteaser|count=10|Q|Språk}}</p> | |||
|- | |||
| colspan="2" | | |||
{{Innhald}} | {{Innhald}} | ||
|} | |||
[[Kategori:Kategoriar| ]] |
Versjonen frå 30. desember 2021 kl. 03:11
Esnoga.no er ein skandinavisk nettressurs for sefardisk religion, språk og kultur. Så langt har Esnoga.no 569 artiklar og 652 bilde og andre mediafiler, og fleire er på veg. Esnoga.no is a Scandinavian web resource for Sephardi religion, languages and culture. Thus far, Esnoga.no has 569 pages and 652 pictures and other media files, and more are on their way. | |||||||||||||||||||||||
Neve Şalom-synagogen (hebr. נְוֶה שָׁלוֹם [nə'vē šā'lōm], ‘fredslunden’; tyrkisk Neve Şalom Sinagogu) i Istanbul er ein sefardisk esnoga i Beyoğlu-distriktet i Istanbul i Tyrkia. Etter at den jødiske befolkninga i dei gamle Pera- og Galata-distrikta (i dag ihopslegne under namnet Beyoğlu-distriktet) vaks frå slutten av 1930-åra, vart ein jødisk barneskule riven i 1949 for å byggje ein ny esnoga, og den synagogen stod ferdig i 1951. Les meir …
Templul Sefard din Constanța, eller Det sefardiske tempelet i Constanța, var ein esnoga i stradă Mircea cel Bătrân nr. 18 i Constanța i Romania. Den første sefardiske esnogaen i Constanța vart bygd på same tomta, som var donert frå Ismail Kemal Bey, i 1866. Den nye esnogaen vart bygd på same tomta frå 1903 av og ferdigstilt i 1905 eller 1908 i katalansk-gotisk stil etter teikningar av den austerrikske arkitekten Adolf Linz og dekorert av målaren Moritz Finkelstein. Under andre verdskrigen vart esnogaen konfiskert av dei rumenske myndigheitene og brukt bl.a. som ammunisjonslager, og han vart mykje skadd. I 1977 vart esnogaen meir skadd under eit jordskjelv, og i 1989 vart bygninga riven. Les meir …
Cahal Chico ('den litle esnogaen'), òg kjent som Templul mic spaniol „Ca’al Cicu”, var ein sefardisk esnoga som låg i stradă Banu Mărăcine nr. 37 i București i Romania. Esnogaen vart bygd i 1846 og øydelagt av dei høgreekstreme Garda de Fier i 1941. Etter andre verdskrigen vart esnogaen bygd opp att, men vart riven i 1986 av Ceaușescu-regimet for å gje plass til den nye hovudgata Bulevardul Unirii. Les meir …
Cahal Grande (קהל גראנדי), òg kjent som Marele templu sefard Cahal Grande og Templul Mare Spaniol, låg i stradă Negru Vodă nr. 12 i București i Romania. Esnogaen vart bygd i 1818 og vart rekna som ei av dei vakraste jødiske bygningane i București. Bygninga vart ombygd i 1889 etter planene til Grigore Cerchez, og i 1891 vart eit pipeorgel teke i bruk. I 1941 vart esnogaen øydelagt av dei høgreekstreme Garda de Fier, men etter andre verdskrigen vart han oppattbygd. I 1985 vart begge sefardiske esnogas i București, Cahal Grande og Cahal Chico, rivne av Ceaușescu-regimet for å gje plass til den nye hovudgata Bulevardul Unirii. Les meir …
Kahal Kados Newe Salom, eller Esnogaen i Altona, vart bygd etter løyve av 22. mars 1771 frå kong Christian VII av Danmark-Norge etter ein petisjon frå dei 18 portugisarjødiske familiane der, og innvigd den 6. september same året. Esnogaen, som låg i bakgården til Bäckerstraße 12–14 (noverande Hoheschulstraße), vart brukt av det portugisarjødiske samfunnet i Altona fram til det vart oppløyst i 1882. Bygninga vart selt til Det høgtysk-israelittiske samfunnet i Altona i 1887. I 1940 vart bygninga ekspropriert til Hamburg by og riven. Les meir … El-Ghribasynagogen er ein svært gammal synagoge rett ved Hara Seghira nokre kilometer sørvest frå Houmt Souk på den tunisiske øya Djerba. El-Ghribasynagogen er meir enn 2 000 år gammal, og var dermed over 600 år gammel da Tunisia vart muslimsk. Dermed er han den eldste synagogen i Afrika og ein av dei eldste i verda. Les meir …
Tebá (hebr. תֵּבָה el. תֵּיבָה [tē'bā]) er det hovudsakleg sefardiske og italkiske namnet på plattforma i esnogaen der det er ein lesepult der torálesinga og (særleg i sefardisk jødedom) forrettinga av gudstenestene går for seg. I tradisjonelle sefardiske, provençalske, italkiske og romaniotiske synagogar er tebáen vanlegvis plassert nært atterenden av esnogarommet. Les meir … Ein minyán (hebr. מִנְיָן eller מִנְיָין [minjān]) er i rabbinsk jødedom ei samling av minst ti jødar over bené miṣvá-alder samla i eitt rom (f.eks. i esnogaen) eller i ei gruppe utandørs. I Israel fram mot korsfarartida var skikken å rekne sju som minyán ifølgje Massekhet Soferím. Visse jødiske rituelle handlingar kan berre utførast i minyán — slik som resitering av Kaddísj og Barekhú i gudstenesta og inkludering av «Elohénu» i innleiinga til Birkat hammazón. Historisk sett har synet på inkludering av kvinner variert. Les meir …
Ein sefer (hebr. סֵֽפֶר ['sēfer], pl. sefarím) eller sefer Torá (hebr. סֵֽפֶר תּוֹרָה ['sēfer tō'rā], pl. sifré Torá), òg kalla torárull eller lovrull, er ein pergamentrull med to spindlar og som inneheld den hebraiske teksten av Toráen (Mosebøkene). For å vera kasjér (brukande etter halakhá) lyt kvar einaste bokstav vera handskreven av ein sofér — det vil seie ein som er ekspert på handskriving av visse typar dokument på hebraisk. Les meir …
Esnogaen i det som no er 5 Creechurch Lane i London vart innreidd i 1657 og var den første offisielle synagogen i England sidan utvisninga av jødane frå England i 1290. Denne esnogaen var i bruk fram til Bevis Marks-esnogaen vart innvigd i 1701. Les meir …
|
Ein sjofár (hebraisk שׁוֹפָר [šōfār]) er eit bukkehorn utan fingerhol bruka som signalinstrument i jødiske ritual — særleg i samband med rosj hasjaná og kippúr. Utanom desse dagane blir sjofáren tradisjonelt bruka som signalinstrument for å kunngjera at sjabbáten nærmar seg på fredagsettermiddagen i ein del sefardiske samfunn. Ulike typar horn blir bruka i ulike tradisjonar. Asjkenazím og ein del sefardím bruker oftast dei relativt korte horna av vêr (bekre, sauebukk); Italienske jødar og ein del sefardím bruker òg geitebukk. Témaním (yemenittiske jødar) bruker derimot oftast dei lange og korketrekkjarforma horna av kuduar. Blant somme sefardím blir det lange og lett boga hornet av oryx tradisjonelt ein del bruka. Les meir …
Eit pipeorgel (nyn./bm., sv. piporgel, da. pibeorgel) er eit tangentinstrument der tonane blir frambrakt av luft som blir pressa gjenom piper av tre eller metall — enten ved spalteblåsing på same viset som på blokkfløyte eller med rørblad på liknande vis som klarinett. Kvar pipe kan gje éi tonehøgd, og eitt sett av éi pipe per tangent i heile omfanget blir kalla ein stemme. Pipeorgela har vanlegvis mange stemmar med ulik klangfarge, tonehøgd og styrke som kan brukast enkeltvis eller i kombinasjon med hjelp av registertrekk. Det kan vera éin eller fleire manualar (tangentrekkjer), og mange orgel har ei pedalrekkje òg. Pipeorgel er oftast store instrument som er fast plassert i bygningar. I nyare tid er pipeorgel vanlegast i kyrkjer, men dei blir òg bruka i ein del esnogas (synagogar) og konsertsalar. Repertoaret inkluderer religiøs og verdsleg musikk. Ein person som spelar på pipeorgel blir oftast kalla organist. Les meir … Olve Utne: «Samaritansk musikk»
Samaritanarane er ei folkegruppe med noverande tilhaldsstad i Nābulus (ved Gerizím, det heilage fjellet deiras) og Ḥolon (ved Tel-Aviv) som først og fremst er kjenneteikna med religionen sin. Denne religionen kan oppsummerast i denne vedkjenninga:
Hebraisk (frå hebraisk עִבְרִית [ʕib'ri:t]) er eit vest-semittisk språk som er nært i slekt med arameisk og arabisk. Bibelsk hebraisk er hovudspråket i Tenákh, eller den hebraiske Bibelen. Seinare utviklingsstadium inkluderer misjnaisk hebraisk og rabbinsk hebraisk. Israelsk hebraisk eller moderne hebraisk er, ved sida av arabisk, Israels offisielle språk. Hebraisk blir skrìve med det hebraiske alfabetet. Les meir …
Ladino er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå hebraisk og arameisk til kastiljansk (spansk) eller djudeospanjol (jødespansk). Karakteristisk for ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed følgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet for sjølve omsettingsprosessen på både kastiljansk (spansk) og djudeospanjol er ladinar. Les meir …
Djudeospanyol, òg skrive judeospañol, eller jødespansk er samletermar for språkformer av kastiljansk med meir eller mindre påverkning frå andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk som tradisjonelt blir bruka av sefardím i Nord-Afrika, på Balkan, i Tyrkia og i Israel. Djudeospanyol inneheld mange hebraiske og arameiske ord og ein del arabiske ord. I austleg jødespansk — det vil seie på Balkanhalvøya, i Tyrkia og i Israel — er det mange tyrkiske og greske lånord òg. Andre namn for djudeospanyol inkluderer djudezmo, spanyol, jaquetía/haketia (særlig i Marokko) og sidan midten av 1900-talet ofte òg ladino — ein term som tradisjonelt har ei anna tyding. Les meir …
| ||||||||||||||||||||||
|