Parasjàt hasjabúaʕ
Ein parasjá (hebr. פָּֽרָשָׁה) vil seie eit vekeavsnitt av Toráen.
I jødedommen er det pålagt at ein skal lesa opp heile Toráen (Mosebøkene) offentleg over eit visst tidsrom. I Babél (Babylon) las ein heile Toráen på eitt år, men i Galilea i det første tusenåret av den vestlege tidsrekninga hadde ein delt opp avsnitta meir, slik at ein las heile Toráen over eit tidsrom på omlag tre og eit halvt år.
Mestparten av den jødiske verda av i dag følgjer den babylonske ordninga: Toráen er delt inn i 54 avsnitt som blir leste i synagogen veke for veke gjenom året — frå første sjabbát etter simḥàt Torá til simḥàt Torá året etter. Kvar del blir da kalla ein parasjá.
Ordninga frå Galilea med å fordele lesinga over tre eller tre og eit halvt år er gått av bruk — det einaste som framleis blir bruka er termen sidra eller sedra, som i dag blir bruka i tydinga párasjá blant somme asjkenazím.
Ordet párasjá
Eintal | Fleirtal | |
---|---|---|
Bunden form (bestemt form) |
הפרשה happárašá happerašá |
הפרשיות happárašiyyót happaršiyyót |
Ubunden form (ubestemt form) |
פרשה párašá perašá |
פרשיות parášiyyót paršiyyót |
Underordna form | פרשת ... paršàt ... parašàt ... |
פרשיות ... paršiyyót ... |
På hebraisk blir ordet skrive פרשה, og ein seier vanlegvis párasjá eller perasjá. På jiddisch er uttalen parshe — derav den hovudsakleg amerikansk-engelske forma parsha. I fleirtal er den korrekte hebraiske forma parásjiyyót med varianten parsjiyyót, men ein finn fleire andre variantar — inkludert den jiddisch-baserte forma parshes (amerikansk-engelsk parshas).
Galileisk treårssyklus
Medan ein i Babél las ein heile Toráen på eitt år, delte dei vekeavsnitta meir opp i Galilea i det første tusenåret av den moderne tidsrekninga, slik at ein las heile Toráen over eit tidsrom på omlag tre og eit halvt år.
Ordninga frå Galilea med å fordela lesinga over tre år er gått av bruk — det einaste som framleis blir bruka er termen sidra eller sedra, som i dag blir bruka i tydinga ‘parasjá’ blant nokre asjkenazím.
Den ordninga som finst i mange synagogar i dag der ein underdeler kvar babylonske parasjá i tre kortare parásjiyyót som blir lesne vekselvis i ein treårssyklus er ikkje ei fortsetting eller direkte atteropptaking av den galileiske tradisjonen, men ei moderne ordning laust inspirert av den galileiske treårssyklusen og teken i bruk av same grunn.
Moderne treårssyklus
I nokre liberale variantar av asjkenazisk jødedom har ein innført ein treårig torásyklus — slik for eksempel i den rekonstruksjonistiske synagogen «Dorshei Emet» i Montréal i Canada.
Ein tek likevel utgangspunkt i den vanlege inndelinga i parásjiyyót, men les berre ein tredel kvart år. Ein sluttar med same maftír (sjå seinare) kvart år. Dette er altså eigentleg berre ei forkorting av den vanlege babylonske tradisjonen, snarare enn ei gjenopptaking av den galileiske.
Eksempel på moderne deling av párasjáen for treåssyklus Parasjàt Berésjít (בְּרֵאשִׁית)som han blir delt over tre år i den rekonstruksjonistiske synagogen Dorshei Emet (Montréal, Canada). Alle kapittel- og versnummer er frå 1. mosebok når ikkje anna er oppgjeve. Kjelde: ḤadeshYameinu 1996 | |||||||||
ngalijjá 1 | ngalijjá 2 | ngalijjá 3 | ngalijjá 4 | ngalijjá 5 | ngalijjá 6 | ngalijjá 7 | Maftír | Haftará | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År 1 | 1:1-8 | 1:9-13 | 1:14-19 | 1:20-23 | 1:24-31 | 2:1-3 | 2:4-24 | 6:5-8 | Yesjaʕyáhu 42:5–43:10 (Kort versjon: Yesjaʕyáhu: 42:5-21) |
År 2 | 2:25—3:7 | 3:8-15 | 3:16-21 | 3:22-24 | 4:1-7 | 4:8-12 | 4:13-18 | ||
År 3 | 4:19-26 | 5:1-5 | 5:6-11 | 5:12-17 | 5:18-24 | 5:25-32 | 6:1-4 |