Esnoga.no:Sefardím

Frå Esnoga.no

SKRIFTER • SPRÅK • MAT OG DRIKKE • MUSIKK • SJABBÁT • HØGTIDER • ESNOGAS
TORÁ • NEBIÍM • KETUBÍM • Talmúd • Misjné Torá • Sjulḥán ʕarúkh • Meʕám loʕéz • Tefillót
ORTODOKS • MASORTI • PROGRESSIV
SKANDINAVIA • SEFARDIM • ROMANIOTES • ASJKENAZIM • KARAIM • SJOMERIM
portugisarjødar • osmanske sefardím • Maghreb

Sefardím (pl.) (hebr. סְפַרְדִּים el. סְפָֽרַדִּים) eller sefardiske jødar er primært jødar med historiske røter i mellomalderens Iberia — det vil seie notidas Spania og Portugal. Sefardiske jødar i den forstand inkluderer først og fremst jødar frå Marokko, Algerie, Hellas og Tyrkia, og i tillegg mange jødar frå Italia, Frankrike, Belgia, Nederland, Storbritannia, Amerika og Israel. Tidlegare tala dei fleste sefardím spansk, djudeospanjol (jødespansk) eller portugisisk. Ein særprega variant av det spanske eller jødespanske språket bruka av sefardím er «ladino», som kan skildrast som strengt ordrette omsettingar til spansk eller djudeospanjol. Frå midten av 1900-talet har det gradvis vorte vanleg å bruke namnet ladino for det jødespanske språket. Namnet blir i praksis ofte òg — feilaktig — bruka om ikkje-iberiske jødar frå arabisk-språklege land (sjå mizraḥím), såvel som heilt generelt om jødar av ikkje-asjkenazisk opphav.


Sefardím

Hesqui.jpg
Abraham de Casseres, òg skrive Abraham de Cáceres, var ein portugisarjødisk musikar som levde i Nederland tidleg på 1700-talet. Første gong vi hører om honom er i 1718. Frå 1720 til 1740 var han komponist for den portugisarjødiske menigheita i Amsterdam. Han sette blant anna musikk til fleire av dikta av Moses Hayyim Luzzatto. Av verk etter honom kjenner vi blant anna kantaten Hesqui hesqui, som han komponerte i 1725 til ein tekst av Ishac Aboab da Fonseca for simḥàt Torá.   Les meir …
Jødekaker (nyn./bm.; da. jødekager; sv. judekakor) eller jødebrød (sv. judebröd) er det vanlege namnet på ei gruppe småkaker med sefardisk opphav i skandinavisk kokekunst. Da sefardiske kryptojødar fann vegen frå Spania og Portugal til Nord-Europa kring 1600- og 1700-talet, tok dei med seg element av iberisk sefardisk kultur — inkludert sefardisk (jødisk) og arabisk (muslimsk) kokekunst med sin bruk av sukker i tillegg til meir utbreidde søtstoff som honning og ymse typar fruktsirup. Eitt av dei elementa var småkaker baka med piska egg, sukker og vegetabilsk olje (for eksempel olivenolje) som basis. Karakteristisk for desse sefardiske småkakene er òg at det er minimalt med væske i dei.   Les meir …
Emanuel-at-piano.jpg
Emanuel Aguilar (18241904) var ein engelsk-sefardisk pianist og komponist. Emanuel Aguilar vart fødd den 23. august 1824 av foreldra Emanuel Aguilar (1787–1845) og Sarah Dias Fernandes (1787–1854). Han var bror til Grace Aguilar. I tillegg til dei klassiske verka han komponerte, er han kjent for å ha harmonisert mykje av liturgien til det portugisarjødiske samfunnet i England.   Les meir …
Emanuel Mendez da Costa (f. 5. juni 1717; d. 1791) var ein portugisarjødisk botanikar, naturalist, filosof og litteratursamlar frå England. Han var ein av dei første jødane som vart tekne opp som felag ved the Royal Society of London, der han verka som bibliotekar. Han var òg felag ved the Royal Antiquarian Society of London, så vel som medlem av det botaniske selskapet i Firenze, the Aurelian Society og the Gentleman’s Society at Spalding.   Les meir …
Gershom Mendes Seixas.jpg
Gershom Mendes Seixas (d. 2. juli 1816) var ein amerikansk-sefardisk ḥazzán som tjente ved Shearith Israel-synagogen i New York City (176876 og 17841816) og i Mikveh Israel-synagogen i Philadelphia (6. juni 1780 til pesaḥ 1784). Ḥazzán Seixas hadde lite formell utdaning, men han hadde god kjennskap til den sefardiske musikktradisjonen, var ein flink organisator, hadde veldig godt lag med menneske og dreiv omfattande sjølvstudium for å rette opp for den manglande akademiske bakgrunnen sin.   Les meir …

Esnogas

Hamburg1855 Ext.png
Kahal Kados Bet Israel i Zweite Marktstraße 6 (seinare Marcusstraße) i Hamburg vart bygd av den jødiske arkitekten Abraham (Albert) Rosengarten (18101893) etter at den gamle esnogaen i Alter Wall brann ned i 1842. Esnogaen i Zweite Marktstraße vart innvigd i 1855 og var i bruk fram til 1934, da han vart selt til det asjkenaziske Deutsch-Israelitischen Gemeinde. Utvendig hadde esnogaen treetasjes trapptrinnsmøne i ei slags 1800-talsutgåve av austersjøgotikk. Interiøret var nyromansk med sterke nymauriske innslag. Den portugisarjødiske menigheita flytta inn i esnogaen i Innocentiastraße i 1935.   Les meir …
Cahal Chico.jpg
Cahal Chico ('den litle esnogaen'), òg kjent som Templul mic spaniol „Ca’al Cicu”, var ein sefardisk esnoga som låg i stradă Banu Mărăcine nr. 37 i București i Romania. Esnogaen vart bygd i 1846 og øydelagt av dei høgreekstreme Garda de Fier i 1941. Etter andre verdskrigen vart esnogaen bygd opp att, men vart riven i 1986 av Ceaușescu-regimet for å gje plass til den nye hovudgata Bulevardul Unirii.   Les meir …
EsnogaAmsterdamTebah.jpg
Esnogaen i Amsterdam eller Den portugisiske synagogen i Amsterdam, oftast kalla Esnoga (nederlandsk uttale: snoge), ligg ved gata Visserplein, beint imot det historiske sentrumet av Amsterdam, rett ved Det jødiske historiske museet i Amsterdam. Dette monumentale bygget vart bygd på 1600-talet (det såkalla gyldne hundreåret i Nederland) for det sefardiske trussamfunnet Talmud Torah (Det portugisisk-israelittiske trussamfunnet i Amsterdam).   Les meir …

Sefardisk musikk

Bendigamos-illustrasjon.png
«Bendigamos al altísimo», oftast rett og slett kalla «Bendigamos», er ein song som er bygd over same temaet som Birkàt hammazón (signinga etter maten) og som ofte blir sungen i samband med Birkàt hammazón blant portugisarjødarGibraltar, i Amsterdam, i London og andre plassar i Vest-Europa, så vel som i dei gamle portugisarjødiske samfunna vestom Atlanterhavet (inkludert New York City, Philadelphia og Curaçao). Songen er òg bruka i dei gamle sefardiske samfunna i Bordeaux og Bayonne i Frankrike, men der syng dei han i ein fransk versjon.   Les meir …
El Dio alto.png
«El Dio alto» er ein tradisjonell osmansk-sefardisk song som tradisjonelt blir sungen i samband med habdalá ved utgangen av sjabbát etter solnedgang på laurdag. Det er to hovudmelodiar — ein viseaktig melodi som vart brukt i Salonica og ein meir melismatisk melodi som blant anna er tradisjonell blant tyrkiske jødar. Den sistnemnte melodien blir òg brukt på ʕereb kippúr.   Les meir …
Flory Jagoda 2002.jpg
Flory Jagoda (f. 21. desember 1923; d. 29. januar 2021) var ein sefardisk kvinneleg songar, gitarist og komponist som blant anna er kjent for å ha skrive songen «Ocho candelicas». Ho gav ut fire plater, den siste av dei i 2005. Flory (Floritza) Papo vart fødd inn i ein sefardisk familie i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina i det daverande Jugoslavia i 1923, men mora og stefaren flytta til Zagreb i Kroatia da ho var lita. Flory budde med bestemor si i to år føre ho flytta etter til Zagreb, der ho fikk formell musikkundervisning. Da det fascistiske ustaša-marionettregimet vart innsett av Nazi-Tyskland i 1941, kom det fort antisemittiske lovar. Familien flykta derifrå snart etter.   Les meir …

Mat

 


Populære sider

  1. Kahal Kados Newe Salom (Altona 1771-1882) (vist g.)
  2. Kahal Kados Bet Israel (Hamburg 1652-1842) (vist g.)
  3. Kahal Kados Bet Israel (Hamburg 1855-1934) (vist g.)
  4. Kahal Kados Bet Israel (Hamburg 1935-1940) (vist g.)
  5. Den første esnogaen i København (vist g.)
  6. Der Türkische Tempel (vist g.)
  7. Den portugisiske Nakskauer Menighed (vist g.)
  8. Kahal Kados Talmud Torah (Amsterdam 1639-1675) (vist g.)
  9. Bevis Marks-esnogaen (vist g.)
  10. Esnogaen i Creechurch Lane i London (vist g.)
  11. Esnogas i Hamborg og Slesvig-Holsten (vist g.)
  12. Kahal Kados Talmud Torah (Hamburg -1652) (vist g.)
  13. Templul Sefard din Constanța (vist g.)
  14. Cahal Grande (vist g.)
  15. Cahal Chico (vist g.)
  16. Esnoga (vist g.)
  17. Kva er ein esnoga (vist g.)
  18. Synagogar på ekstreme breiddegrader (vist g.)
  19. Hekhál (vist g.)
  20. Ner tamíd (vist g.)
  21. Tebá (vist g.)
  22. Sefer (vist g.)
  23. Sjalíaḥ ṣibbúr (vist g.)
  24. Meḥiṣṣá (vist g.)
  25. Minyán (vist g.)
  26. Haftará (vist g.)
  27. Rabbinar (vist g.)
  28. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  29. Israelitischer Tempel i Poolstraße i Hamburg (vist g.)
  30. Rekonstruksjonistiske synagogar, fornyingssynagogar og ḥaburót (vist g.)
  31. Esnogaen i Amsterdam (vist g.)
  32. El-Ghribasynagogen (vist g.)
  33. Neve Şalom-synagogen i Istanbul (vist g.)
  34. Kal de los monastirlis (vist g.)
  35. Sephardic Temple Tifereth Israel (vist g.)
  36. Elias Moses Delbanco (vist g.)
  37. Manoel Teixeira (vist g.)
  38. Menasseh Ben Israel (vist g.)
  39. Der Ritus der portugiesischen Synagoge (Hamburg, Oct. 1837) (vist g.)
  40. Ladino (vist g.)
  41. Tribunal del Santo Oficio de la Inquisición (vist g.)
  42. Abraham Lopes Cardozo (vist g.)
  43. Abraham de Casseres (vist g.)
  44. Johann Philipp Reis (vist g.)
  45. Vaflar (vist g.)
  46. Abraham Lopez (vist g.)
  47. Emanuel Aguilar (vist g.)
  48. Leon Lopez (vist g.)
  49. Abigail Rebecca Samuda (vist g.)
  50. Baruch Spinoza (vist g.)
  51. Camille Pissarro (vist g.)
  52. David Aaron de Sola (vist g.)
  53. David Nieto (vist g.)
  54. De Sola (vist g.)
  55. Grace Aguilar (vist g.)
  56. Emanuel Mendez da Costa (vist g.)
  57. Gazeta de Amsterdam (vist g.)
  58. Gershom Mendes Seixas (vist g.)
  59. Isaac Lopez (vist g.)
  60. Ishac Aboab da Fonseca (vist g.)