Esnoga.no:Sefardím

Frå Esnoga.no

SKRIFTER • SPRÅK • MAT OG DRIKKE • MUSIKK • SJABBÁT • HØGTIDER • ESNOGAS
TORÁ • NEBIÍM • KETUBÍM • Talmúd • Misjné Torá • Sjulḥán ʕarúkh • Meʕám loʕéz • Tefillót
ORTODOKS • MASORTI • PROGRESSIV
SKANDINAVIA • SEFARDIM • ROMANIOTES • ASJKENAZIM • KARAIM • SJOMERIM
portugisarjødar • osmanske sefardím • Maghreb

Sefardím (pl.) (hebr. סְפַרְדִּים el. סְפָֽרַדִּים) eller sefardiske jødar er primært jødar med historiske røter i mellomalderens Iberia — det vil seie notidas Spania og Portugal. Sefardiske jødar i den forstand inkluderer først og fremst jødar frå Marokko, Algerie, Hellas og Tyrkia, og i tillegg mange jødar frå Italia, Frankrike, Belgia, Nederland, Storbritannia, Amerika og Israel. Tidlegare tala dei fleste sefardím spansk, djudeospanjol (jødespansk) eller portugisisk. Ein særprega variant av det spanske eller jødespanske språket bruka av sefardím er «ladino», som kan skildrast som strengt ordrette omsettingar til spansk eller djudeospanjol. Frå midten av 1900-talet har det gradvis vorte vanleg å bruke namnet ladino for det jødespanske språket. Namnet blir i praksis ofte òg — feilaktig — bruka om ikkje-iberiske jødar frå arabisk-språklege land (sjå mizraḥím), såvel som heilt generelt om jødar av ikkje-asjkenazisk opphav.


Sefardím

Abraham Lopez var ein portugisarjødisk handelsreisande frå Hamburg som oppheldt seg ein del i Norge i 1840-åra saman med bror sin, Leon Lopez. Abraham Lopez ser ut til å ha gifta seg med Charlotte Feit og busett seg i Stockholm. Abraham Lopez ( ~ Lopes) finst nemnt i norske aviser fleire gonger i 1840-åra.   Les meir …
Abigail Rebecca Samuda (f. 24. april 1810, d. 2. april 1907 i Heathcroft i London), oftast omtala som A.R. Samuda, Abigail Samuda eller berre Miss Samuda, vart fødd som eldste barnet av Simha (Joy) de Hananel Lopes Pereira alias Aguilar og Ost- og Vestindia-handlaren Abraham de Samuda. Abigail var ein ivrig kunstmålar. Ho tala fire språk flytande og etterlet seg kring 30 manuskript med omsettingar til engelsk, inkludert dei fleste verka av Heinrich Zschokke, som ho sette særleg høgt. Ho skreiv fleire dikt som vart tonsett av Emanuel Aguilar og andre. Ho døydde den 2. april 1907 i Heathcroft i London, i huset til sin gode ven og svigerson Jose de Sola Pinto, far til litteraturvitaren Vivian de Sola Pinto.   Les meir …
Grace Aguilar - Project Gutenberg eText 12369.png
Grace Aguilar (f. 2. juni 1816 i Hackney i England; d. 16. september 1847 i Frankfurt a.M. i Tyskland) var ein engelsk-sefardisk romanforfattar, diktar og skribent om jødisk historie og religion. Grace Aguilar vart fødd i Hackney i England av portugisarjødiske foreldre av spansk opphav. Ho var fysisk svak heilt frå barndommen og viste tidleg interesse for historie — særleg jødisk historie. Da far hennar døydde vart ho avhengig av si eiga næringsinntekt. Etter nokre skodespel og dikt fikk ho utgjeve boka Spirit of Judaism i USA i 1842 — eit forsvarsskrift for trua hennar og dei som bekjenner seg til den trua.   Les meir …
Rosinvin er ein alkoholfri drikk som er laga ved å koke rosiner i vatn. Dette er ein gammal tradisjon i mange sefardiske familiar, inkludert anusím (skjulte jødar). Rosinvin er særleg bruka i samband med pesaḥfeiringa.   Les meir …
Isak Granada (òg skrive Isaak, Isach; f. i Amsterdam; d. 1731) var ein portugisarjøde i København. Han tok borgarskap i København i 1702. Kring same tid gifta han seg med Debora de Lima, eldste dottera av Rachel og Samuel de Limma (d. mai 1687). Dei fekk to born: Jacob Isaac Granada de Lima (f. 1709 i Hamburg; d. 1755 i Amsterdam) og Gracia Granada (f. 1713 i København; d. 25. juni 1763 i Amsterdam). Isak Granada hadde ei sentral rolle i den første esnogaen i København og var den som i 1715 kjøpte land til ein gravlund for menigheita.   Les meir …

Esnogas

Cahal Grande.jpg
Cahal Grande (קהל גראנדי), òg kjent som Marele templu sefard Cahal Grande og Templul Mare Spaniol, låg i stradă Negru Vodă nr. 12 i București i Romania. Esnogaen vart bygd i 1818 og vart rekna som ei av dei vakraste jødiske bygningane i București. Bygninga vart ombygd i 1889 etter planene til Grigore Cerchez, og i 1891 vart eit pipeorgel teke i bruk. I 1941 vart esnogaen øydelagt av dei høgreekstreme Garda de Fier, men etter andre verdskrigen vart han oppattbygd. I 1985 vart begge sefardiske esnogas i București, Cahal Grande og Cahal Chico, rivne av Ceaușescu-regimet for å gje plass til den nye hovudgata Bulevardul Unirii.   Les meir …
EsnogaAmsterdamTebah.jpg
Tebá (hebr. תֵּבָה el. תֵּיבָה [tē'bā]) er det hovudsakleg sefardiske og italkiske namnet på plattforma i esnogaen der det er ein lesepult der torálesinga og (særleg i sefardisk jødedom) forrettinga av gudstenestene går for seg. I tradisjonelle sefardiske, provençalske, italkiske og romaniotiske synagogar er tebáen vanlegvis plassert nært atterenden av esnogarommet.   Les meir …
Neveshalomistanbul.jpg
Neve Şalom-synagogen (hebr. נְוֶה שָׁלוֹם [nə'vē šā'lōm], ‘fredslunden’; tyrkisk Neve Şalom Sinagogu) i Istanbul er ein sefardisk esnoga i Beyoğlu-distriktet i Istanbul i Tyrkia. Etter at den jødiske befolkninga i dei gamle Pera- og Galata-distrikta (i dag ihopslegne under namnet Beyoğlu-distriktet) vaks frå slutten av 1930-åra, vart ein jødisk barneskule riven i 1949 for å byggje ein ny esnoga, og den synagogen stod ferdig i 1951.   Les meir …

Sefardisk musikk

Bendigamos-illustrasjon.png
«Bendigamos al altísimo», oftast rett og slett kalla «Bendigamos», er ein song som er bygd over same temaet som Birkàt hammazón (signinga etter maten) og som ofte blir sungen i samband med Birkàt hammazón blant portugisarjødarGibraltar, i Amsterdam, i London og andre plassar i Vest-Europa, så vel som i dei gamle portugisarjødiske samfunna vestom Atlanterhavet (inkludert New York City, Philadelphia og Curaçao). Songen er òg bruka i dei gamle sefardiske samfunna i Bordeaux og Bayonne i Frankrike, men der syng dei han i ein fransk versjon.   Les meir …
El Dio alto.png
«El Dio alto» er ein tradisjonell osmansk-sefardisk song som tradisjonelt blir sungen i samband med habdalá ved utgangen av sjabbát etter solnedgang på laurdag. Det er to hovudmelodiar — ein viseaktig melodi som vart brukt i Salonica og ein meir melismatisk melodi som blant anna er tradisjonell blant tyrkiske jødar. Den sistnemnte melodien blir òg brukt på ʕereb kippúr.   Les meir …
Flory Jagoda 2002.jpg
Flory Jagoda (f. 21. desember 1923; d. 29. januar 2021) var ein sefardisk kvinneleg songar, gitarist og komponist som blant anna er kjent for å ha skrive songen «Ocho candelicas». Ho gav ut fire plater, den siste av dei i 2005. Flory (Floritza) Papo vart fødd inn i ein sefardisk familie i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina i det daverande Jugoslavia i 1923, men mora og stefaren flytta til Zagreb i Kroatia da ho var lita. Flory budde med bestemor si i to år føre ho flytta etter til Zagreb, der ho fikk formell musikkundervisning. Da det fascistiske ustaša-marionettregimet vart innsett av Nazi-Tyskland i 1941, kom det fort antisemittiske lovar. Familien flykta derifrå snart etter.   Les meir …

Mat

 


Populære sider

  1. Kahal Kados Newe Salom (Altona 1771-1882) (vist g.)
  2. Kahal Kados Bet Israel (Hamburg 1652-1842) (vist g.)
  3. Kahal Kados Bet Israel (Hamburg 1855-1934) (vist g.)
  4. Kahal Kados Bet Israel (Hamburg 1935-1940) (vist g.)
  5. Den første esnogaen i København (vist g.)
  6. Der Türkische Tempel (vist g.)
  7. Den portugisiske Nakskauer Menighed (vist g.)
  8. Kahal Kados Talmud Torah (Amsterdam 1639-1675) (vist g.)
  9. Bevis Marks-esnogaen (vist g.)
  10. Esnogaen i Creechurch Lane i London (vist g.)
  11. Esnogas i Hamborg og Slesvig-Holsten (vist g.)
  12. Kahal Kados Talmud Torah (Hamburg -1652) (vist g.)
  13. Templul Sefard din Constanța (vist g.)
  14. Cahal Grande (vist g.)
  15. Cahal Chico (vist g.)
  16. Esnoga (vist g.)
  17. Kva er ein esnoga (vist g.)
  18. Synagogar på ekstreme breiddegrader (vist g.)
  19. Hekhál (vist g.)
  20. Ner tamíd (vist g.)
  21. Tebá (vist g.)
  22. Sefer (vist g.)
  23. Sjalíaḥ ṣibbúr (vist g.)
  24. Meḥiṣṣá (vist g.)
  25. Minyán (vist g.)
  26. Haftará (vist g.)
  27. Rabbinar (vist g.)
  28. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  29. Israelitischer Tempel i Poolstraße i Hamburg (vist g.)
  30. Rekonstruksjonistiske synagogar, fornyingssynagogar og ḥaburót (vist g.)
  31. Esnogaen i Amsterdam (vist g.)
  32. El-Ghribasynagogen (vist g.)
  33. Neve Şalom-synagogen i Istanbul (vist g.)
  34. Kal de los monastirlis (vist g.)
  35. Sephardic Temple Tifereth Israel (vist g.)
  36. Elias Moses Delbanco (vist g.)
  37. Manoel Teixeira (vist g.)
  38. Menasseh Ben Israel (vist g.)
  39. Der Ritus der portugiesischen Synagoge (Hamburg, Oct. 1837) (vist g.)
  40. Ladino (vist g.)
  41. Tribunal del Santo Oficio de la Inquisición (vist g.)
  42. Abraham Lopes Cardozo (vist g.)
  43. Abraham de Casseres (vist g.)
  44. Johann Philipp Reis (vist g.)
  45. Vaflar (vist g.)
  46. Abraham Lopez (vist g.)
  47. Emanuel Aguilar (vist g.)
  48. Leon Lopez (vist g.)
  49. Abigail Rebecca Samuda (vist g.)
  50. Baruch Spinoza (vist g.)
  51. Camille Pissarro (vist g.)
  52. David Aaron de Sola (vist g.)
  53. David Nieto (vist g.)
  54. De Sola (vist g.)
  55. Grace Aguilar (vist g.)
  56. Emanuel Mendez da Costa (vist g.)
  57. Gazeta de Amsterdam (vist g.)
  58. Gershom Mendes Seixas (vist g.)
  59. Isaac Lopez (vist g.)
  60. Ishac Aboab da Fonseca (vist g.)