Esnoga.no:Sefardím

Frå Esnoga.no

SKRIFTER • SPRÅK • MAT OG DRIKKE • MUSIKK • SJABBÁT • HØGTIDER • ESNOGAS
TORÁ • NEBIÍM • KETUBÍM • Talmúd • Misjné Torá • Sjulḥán ʕarúkh • Meʕám loʕéz • Tefillót
ORTODOKS • MASORTI • PROGRESSIV
SKANDINAVIA • SEFARDIM • ROMANIOTES • ASJKENAZIM • KARAIM • SJOMERIM
portugisarjødar • osmanske sefardím • Maghreb

Sefardím (pl.) (hebr. סְפַרְדִּים el. סְפָֽרַדִּים) eller sefardiske jødar er primært jødar med historiske røter i mellomalderens Iberia — det vil seie notidas Spania og Portugal. Sefardiske jødar i den forstand inkluderer først og fremst jødar frå Marokko, Algerie, Hellas og Tyrkia, og i tillegg mange jødar frå Italia, Frankrike, Belgia, Nederland, Storbritannia, Amerika og Israel. Tidlegare tala dei fleste sefardím spansk, djudeospanjol (jødespansk) eller portugisisk. Ein særprega variant av det spanske eller jødespanske språket bruka av sefardím er «ladino», som kan skildrast som strengt ordrette omsettingar til spansk eller djudeospanjol. Frå midten av 1900-talet har det gradvis vorte vanleg å bruke namnet ladino for det jødespanske språket. Namnet blir i praksis ofte òg — feilaktig — bruka om ikkje-iberiske jødar frå arabisk-språklege land (sjå mizraḥím), såvel som heilt generelt om jødar av ikkje-asjkenazisk opphav.


Sefardím

Orden de las bendiciones Hilhoth Sehita 042 (crop).jpg
Ladino er namnet på ei språkform som er bruka i ordrette omsettingar av religiøse tekster frå hebraisk og arameisk til kastiljansk (spansk) eller djudeospanjol (jødespansk). Karakteristisk for ladino er at kvart ord blir omsett direkte, og at setningsstrukturen dermed følgjer den hebraiske eller arameiske originalen. Dessutan blir det ofte bruka lånord, eller endatil heile lånte frasar, frå hebraisk og arameisk i teksten. Verbet for sjølve omsettingsprosessen på både kastiljansk (spansk) og djudeospanjol er ladinar.   Les meir …
Gershom Mendes Seixas.jpg
Gershom Mendes Seixas (d. 2. juli 1816) var ein amerikansk-sefardisk ḥazzán som tjente ved Shearith Israel-synagogen i New York City (176876 og 17841816) og i Mikveh Israel-synagogen i Philadelphia (6. juni 1780 til pesaḥ 1784). Ḥazzán Seixas hadde lite formell utdaning, men han hadde god kjennskap til den sefardiske musikktradisjonen, var ein flink organisator, hadde veldig godt lag med menneske og dreiv omfattande sjølvstudium for å rette opp for den manglande akademiske bakgrunnen sin.   Les meir …
Uriel Acosta (1585-1640) var ein portugisisk filosof av jødisk opphav. Acosta vart fødd i Oporto i Portugal i 1585 som Gabriel da Costa. Familien hans var jødisk, men hadde konvertert til katolisismen. Uriel Acosta overtydde familien til å gå tilbake til jødedommen, og de måtte flytte til Amsterdam. På grunn av sin heretiske filosofi vart han (som òg Baruch Spinoza) bannlyst av den jødiske menigheita.   Les meir …
Menasseh ben israel.png
Menasseh Ben Israel (16041657) var ein sefardisk rabbinar, forskar, skribent, diplomat, boktrykkjar og utgjevar, og dessutan grunnleggaren av det første hebraiske boktrykkeriet i Amsterdam i 1626. Manoel Dias Soeyro, som var namnet han vaks opp med, vart fødd på Madeira i 1604, året etter at foreldra hans flykta frå Portugal på grunn av Inkvisisjonen. Familien flytta til Nederland i 1610. På denne tida var Nederland midt i åttiårskrigen (15681648) — ein krig som i stor grad dreidde seg om religiøst opprør. Familien kom dit under våpenkvila som Frankrike og England hadde mekla fram i Haag.   Les meir …
Pimentel Minhat Kohen (1668).jpg
Ḥakhám rebbí Abraham Cohen Pimentel (f. 16?? i Portugal; d. 28. adár 5457 / 21. mars 1697 i Amsterdam) var ein vidkjent rabbinar for portigisarjødane i Amsterdam og seinare ḥakhám for portugisarjødane i Hamburg. Han skreiv boka Minḥàt Kohén (utg. 1668), der han blant anna tok for seg zemanním (halakhiske tider) sett i lys av kronometer (mekaniske klokker).   Les meir …

Esnogas

Kahal Kados Bet Israel i Hamburg vart grunnlagt i 1652 da dei tre tidlegare portugisarjødiske menigheitene K"K Talmud Torah, K"K Keter Torah og K"K Nevé Salom slo seg i hop. Esnogaen vart bygd i sørvestenden av Alter Wall, der K"K Nevé Salom hadde halde til sidan 1612. Esnogaen vart selt til høgtyske jødar i 1835, og han brann ned fredagsmorgonen den 6. mai 1842 under den store Hamburgbrannen den 5.8. mai. Menigheita fortsette i provisoriske lokale heilt til den nye esnogaen i Zweite Marktstraße 6 stod klar i september 1855.   Les meir …
Hamburg1855 Ext.png
Kahal Kados Bet Israel i Zweite Marktstraße 6 (seinare Marcusstraße) i Hamburg vart bygd av den jødiske arkitekten Abraham (Albert) Rosengarten (18101893) etter at den gamle esnogaen i Alter Wall brann ned i 1842. Esnogaen i Zweite Marktstraße vart innvigd i 1855 og var i bruk fram til 1934, da han vart selt til det asjkenaziske Deutsch-Israelitischen Gemeinde. Utvendig hadde esnogaen treetasjes trapptrinnsmøne i ei slags 1800-talsutgåve av austersjøgotikk. Interiøret var nyromansk med sterke nymauriske innslag. Den portugisarjødiske menigheita flytta inn i esnogaen i Innocentiastraße i 1935.   Les meir …
Den portugisiske Nakskauer Menighed med Henriques-esnogaen i København i Danmark vart oppretta i eller rett føre 1750 av Henriques-brørne som arvtakar etter den første esnogaen i København, som hadde vore driven av Isak Granada (d. 1731). Forstandaren kring 1784 var Abraham Henriques. Esnogaen låg da truleg i Snaregade, der Marcus Valentin, Jacob Moses Magnus, Samuel Fraenkel og Moses Bendix Schiff budde med familiane sine. Esnogaen brann ned i den store brannen i 1795. Truleg etablerte menigheita den nye esnogaen i Gammel Mønt, der forstandaren, silke- og klædekræmmer Moses Ruben Henriques budde i mange år.   Les meir …

Sefardisk musikk

Bendigamos-illustrasjon.png
«Bendigamos al altísimo», oftast rett og slett kalla «Bendigamos», er ein song som er bygd over same temaet som Birkàt hammazón (signinga etter maten) og som ofte blir sungen i samband med Birkàt hammazón blant portugisarjødarGibraltar, i Amsterdam, i London og andre plassar i Vest-Europa, så vel som i dei gamle portugisarjødiske samfunna vestom Atlanterhavet (inkludert New York City, Philadelphia og Curaçao). Songen er òg bruka i dei gamle sefardiske samfunna i Bordeaux og Bayonne i Frankrike, men der syng dei han i ein fransk versjon.   Les meir …
«Portugisarjødisk synagogemusikk» av dr. Martin M. Rodrigues Pereira z"l
     Dei mange sefardiske samfunna som vart etablert i Vest-Europa og Amerika etter år 1600 fikk dei fleste skikkane og tradisjonane sine frå «modersamfunnet» sitt — den portugisarjødiske menigheita i Amsterdam. Eksempel på det er dei sefardiske samfunna i: Den Haag, Maarssen og Naarden i Nederland; Hamburg og Altona i Tyskland; London og Manchester i England; New York og Philadelphia i USA; Paramaribo i Surinam; og Curaçao, St. Thomas og mange andre plassar i Karibia.   Les meir …
Flory Jagoda 2002.jpg
Flory Jagoda (f. 21. desember 1923; d. 29. januar 2021) var ein sefardisk kvinneleg songar, gitarist og komponist som blant anna er kjent for å ha skrive songen «Ocho candelicas». Ho gav ut fire plater, den siste av dei i 2005. Flory (Floritza) Papo vart fødd inn i ein sefardisk familie i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina i det daverande Jugoslavia i 1923, men mora og stefaren flytta til Zagreb i Kroatia da ho var lita. Flory budde med bestemor si i to år føre ho flytta etter til Zagreb, der ho fikk formell musikkundervisning. Da det fascistiske ustaša-marionettregimet vart innsett av Nazi-Tyskland i 1941, kom det fort antisemittiske lovar. Familien flykta derifrå snart etter.   Les meir …

Mat

 


Populære sider

  1. Kahal Kados Newe Salom (Altona 1771-1882) (vist g.)
  2. Kahal Kados Bet Israel (Hamburg 1652-1842) (vist g.)
  3. Kahal Kados Bet Israel (Hamburg 1855-1934) (vist g.)
  4. Kahal Kados Bet Israel (Hamburg 1935-1940) (vist g.)
  5. Den første esnogaen i København (vist g.)
  6. Der Türkische Tempel (vist g.)
  7. Den portugisiske Nakskauer Menighed (vist g.)
  8. Kahal Kados Talmud Torah (Amsterdam 1639-1675) (vist g.)
  9. Bevis Marks-esnogaen (vist g.)
  10. Esnogaen i Creechurch Lane i London (vist g.)
  11. Esnogas i Hamborg og Slesvig-Holsten (vist g.)
  12. Kahal Kados Talmud Torah (Hamburg -1652) (vist g.)
  13. Templul Sefard din Constanța (vist g.)
  14. Cahal Grande (vist g.)
  15. Cahal Chico (vist g.)
  16. Esnoga (vist g.)
  17. Kva er ein esnoga (vist g.)
  18. Synagogar på ekstreme breiddegrader (vist g.)
  19. Hekhál (vist g.)
  20. Ner tamíd (vist g.)
  21. Tebá (vist g.)
  22. Sefer (vist g.)
  23. Sjalíaḥ ṣibbúr (vist g.)
  24. Meḥiṣṣá (vist g.)
  25. Minyán (vist g.)
  26. Haftará (vist g.)
  27. Rabbinar (vist g.)
  28. Geir Winje: Synagogen (vist g.)
  29. Israelitischer Tempel i Poolstraße i Hamburg (vist g.)
  30. Rekonstruksjonistiske synagogar, fornyingssynagogar og ḥaburót (vist g.)
  31. Esnogaen i Amsterdam (vist g.)
  32. El-Ghribasynagogen (vist g.)
  33. Neve Şalom-synagogen i Istanbul (vist g.)
  34. Kal de los monastirlis (vist g.)
  35. Sephardic Temple Tifereth Israel (vist g.)
  36. Elias Moses Delbanco (vist g.)
  37. Manoel Teixeira (vist g.)
  38. Menasseh Ben Israel (vist g.)
  39. Der Ritus der portugiesischen Synagoge (Hamburg, Oct. 1837) (vist g.)
  40. Ladino (vist g.)
  41. Tribunal del Santo Oficio de la Inquisición (vist g.)
  42. Abraham Lopes Cardozo (vist g.)
  43. Abraham de Casseres (vist g.)
  44. Johann Philipp Reis (vist g.)
  45. Vaflar (vist g.)
  46. Abraham Lopez (vist g.)
  47. Emanuel Aguilar (vist g.)
  48. Leon Lopez (vist g.)
  49. Abigail Rebecca Samuda (vist g.)
  50. Baruch Spinoza (vist g.)
  51. Camille Pissarro (vist g.)
  52. David Aaron de Sola (vist g.)
  53. David Nieto (vist g.)
  54. De Sola (vist g.)
  55. Grace Aguilar (vist g.)
  56. Emanuel Mendez da Costa (vist g.)
  57. Gazeta de Amsterdam (vist g.)
  58. Gershom Mendes Seixas (vist g.)
  59. Isaac Lopez (vist g.)
  60. Ishac Aboab da Fonseca (vist g.)