Esnoga.no:Progressiv jødedom

Frå Esnoga.no

SKRIFTER • SPRÅK • MAT OG DRIKKE • MUSIKK • SJABBÁT • HØGTIDER • ESNOGAS
TORÁ • NEBIÍM • KETUBÍM • Talmúd • Misjné Torá • Sjulḥán ʕarúkh • Meʕám loʕéz • Tefillót
ORTODOKS • MASORTI • PROGRESSIV
SKANDINAVIA • SEFARDIM • ROMANIOTES • ASJKENAZIM • KARAIM • SJOMERIM
portugisarjødar • osmanske sefardím • Maghreb

Temple Emanuel, Willemstad, Curacao.jpg

Progressiv jødedom er eit fellesnamn for dei retningane av rabbinsk jødedom som er vidareutvikla av tysk reformjødedom, amerikansk reformjødedom, britisk liberal jødedom og britisk reformjødedom, og namnet blir ofte — særleg i Europa — òg bruka for den noko ulike retninga rekonstruksjonistisk jødedom. Reformjødedommen oppstod som retning i Tyskland først på 1800-talet. Den første reformsynagogen vart formelt stifta i Hamburg i 1818 av sefardiske og asjkenaziske jødar. Inntil kring 1870 var songstilen i den hamburgske reformmenigheita i hovudsak sefardisk. Myten om at reformjødedommen er ei reint asjkenazisk retning er såleis ikkje sann.


David Woolf Marks (18111909) var den første åndelege leiaren for West London Synagogue of British Jews og blir rekna som «far til den engelske reformjødedommen». David Woolf Marks vart fødd den 22. november 1811 i London av foreldra Mary og Woolf Marks. Han utdana seg ved Jews’ Free School i London. Han fungerte som pupil-teacher (lærarpraktikant) ved Solomon’s boarding-school i Hammersmith i fem år, og etter detta vart han assisterande lesar ved St. Alban’s Synagogue. Han sa opp den sistnemnte stillinga for å reise til Liverpool som assisterande lesar og sekretær. I Liverpool kom reformlegninga hans til uttrykk ved at han nekta å lesa frå Toráen på andre dagen av sjelósj regalím.   Les meir …
Abraham Geiger.jpg
Abraham Geiger (18101874) var ein tysk-asjkenazisk rabbinar og religionshistorikar med jødedom og islām som hovudfelt som var ein av leiarane i etableringa av den tyske reformjødedommen. Han arbeidde for å fjerne alle nasjonalistiske elementa — og da særleg trua på at jødane er det utvelte folket. Han la elles vekt på at jødedommen er ein religion i utvikling og endring.   Les meir …
Hebrew Union College 1 W4 jeh.JPG
Hebrew Union College-Jewish Institute of Religion, òg kjent som HUC eller HUC-JIR, er det eldste rabbinske seminaret i Nord- og Sør-Amerika og det viktigaste seminaret for utdanning av rabbinarar, kantorar, lærarar og menigheitsarbeidarar i progressiv jødedom. Det vart grunnlagt i 1875 under ledelse av rabbinar Isaac Mayer Wise i Cincinnati i Ohio i USA. I 1950 fikk skulen ei avdeling i New York City etter ihopslåing med Jewish Institute of Religion, og seinare vart òg andre avdelingar lagt til i Los Angeles (1954) og Jerusalem (1963).   Les meir …
Sherwin Wine (19282007) var ein asjkenazisk rabbinar som først og fremst var kjent som grunnleggaren av the Society for Humanistic Judaism. Sherwin T. Wine vart fødd den 25. januar 1928. Han studerte ved University of Michigan og ved det reformjødiske Hebrew Union College, der han vart ordinert som rabbinar. Han grunnla Birmingham Temple — den første humanistisk-jødiske menigheita — i Detroit i 1963.   Les meir …
Rabbinar Sandy Eisenberg Sasso (f. 1947 i Philadelphia, Pennsylvania) er ein rekonstruksjonistisk rabbinar og barnebokforfattar. Ho vart ordinert ved Reconstructionist Rabbinical College den 19. mai 1974 som den første kvinnelege rabbinaren innafor rekonstruksjonistisk jødedom og den andre kvinnelege rabbinaren nokon gong i USA. Sandy Eisenberg Sasso er gift med rabbinar Dennis Sasso, og dei har borna David (f. 1976) og Debora (f. 1979).   Les meir …
The SAJ Synagogue W86 cloudy jeh.jpg
The Society for the Advancement of Judaism er ein synagoge og jødisk organisasjon på Upper West Side av Manhattan i New York City. SAJ vart grunnlagt i 1922 av rabbinar Mordecai M. Kaplan, grunnleggaren av rekonstruksjonistisk jødedom. Moshe Nathanson, komponisten av «Hava Nagilah», var kantor da Kaplan var rabbinar der. Den første bat miṣvá-feiringa i USA fann stad i SAJ på sjabbát-morgonen den 18. mars 1922, for Judith Kaplan, dotter av rabbinar Mordecai Kaplan.   Les meir …
Reb Arthur Waskow.jpg
Arthur Waskow (f. 1933) er ein rekonstruksjonistisk rabbinar og forfattar som mange reknar som ein av leiarane av rørsla jødisk fornying. Han har vore involvert i jødisk fornying sidan 1969, og han er ein «stifinnar» i ALEPH: the Alliance for Jewish Renewal. Han er grunnleggar og leiar av The Shalom Center, ein organisasjon som arbeider for å «verne om heile jorda» på måtar som er fundert på jødisk tankegods og praksis.   Les meir …
Rabbinar Ira Eisenstein (19102004) grunnla, i lag med Mordecai Kaplan, den rekonstruksjonistiske jødedommen i løpet av tida frå 1920-åra til 1940-åra. Under denne første tida var rekonstruksjonistisk jødedom ei radikal fløy innanfor amerikansk konservativ (masorti) jødedom, men vart seinare formelt utskilt som ei sjølvstendig retning av jødedommen i og med opprettinga av the Reconstructionist Rabbinical College i 1968. Ira Eisenstein var fødd og oppvaksen i New York. Han tok Bachelor-graden og seinare òg ein doktorgrad ved Columbia University. I 1931 fikk han rabbinsk ordinasjon frå Jewish Theological Seminary. Blant lærarane hans der var rabbinar Mordecai Kaplan.   Les meir …
Aleph5logo.jpg
Jødisk fornying (nyn./bm. jødisk fornying; bm./da. jødisk fornyelse; sv. judisk förnyelse) eller Jewish Renewal (en.), òg stundom kalla nyḥasidisme, er ei primært nordamerikansk rabbinsk-jødisk religiøs rørsle som har utspring i ḥasidisme, men med sterk vekt på likestilling mellom kjøna, vekt på fredsarbeid og miljøvern, sterke synkretistiske drag og med ei forståing av jødedommen som «ein religiøs sivilisasjon i stadig utvikling» — ei forståing som er lånt frå rekonstruksjonistisk jødedom. Dei viktigaste ledarane i Jewish Renewal-rørsla er Zalman Schachter-Shalomi og Arthur Waskow.   Les meir …
Humanistisk jødedom eller human-etisk jødedom er ei jødisk rørsle som legg vekt på jødisk kultur og historie heller enn trua på ein overnaturleg gud som kjelda for jødisk identitet. Filosofien i humanistisk jødedom er utleia frå humanisme og livsynshumanisme. Det mest kjennspake trekket ved humanistisk jødedom er at rituala og seremoniane ikkje inneheld bøn til eller påkalling av nokon overnaturleg gud. I si noverande, formaliserte form vart retninga humanistisk jødedom grunnlagt i 1963 av rabbinar Sherwin Wine. Som rabbinar med utdaning innanfor reformødedommen med ei lita, sekulær og ikkje-teistisk menigheit i Michigan, utvikla Wine ein jødisk liturgi som reflekterte dette og den filosofiske ståstaden til menigheita ved å legge vekt på jødisk kultur, historie og identitet saman med humanetikk, samtidig som alle bøner og referansar til ein overnaturleg gud vart tekne bort.   Les meir …


Populære sider

  1. Israelitischer Tempel i Poolstraße i Hamburg (vist g.)
  2. Gabriel Farhi (vist g.)
  3. Daniel Farhi (vist g.)
  4. David Woolf Marks (vist g.)
  5. Julia Neuberger (vist g.)
  6. Abraham Geiger (vist g.)
  7. Hebrew Union College-Jewish Institute of Religion (vist g.)
  8. Regina Jonas (vist g.)
  9. Sherwin Wine (vist g.)
  10. Jackie Tabick (vist g.)
  11. Foreningen Progressiv Jødedom i Norge (vist g.)
  12. Forms of Prayer used in the West London Synagogue of British Jews (vist g.)
  13. Sandy Eisenberg Sasso (vist g.)
  14. Society for the Advancement of Judaism (vist g.)
  15. Arthur Waskow (vist g.)
  16. Progressiv jødedom (vist g.)
  17. Rekonstruksjonistisk jødedom (vist g.)
  18. Ira Eisenstein (vist g.)
  19. Mordecai Kaplan (vist g.)
  20. Marcia Prager (vist g.)
  21. Zalman Schachter-Shalomi (vist g.)
  22. Siddur Ḥadesh Yameinu (vist g.)
  23. Rekonstruksjonistiske synagogar, fornyingssynagogar og ḥaburót (vist g.)
  24. Reconstructionist Rabbinical College (vist g.)
  25. Jødisk fornying (vist g.)
  26. ALEPH (vist g.)
  27. ALEPH Ordination Programs (vist g.)
  28. Økokasjrút (vist g.)
  29. Humanistisk jødedom (vist g.)
  30. Reformjødedom (vist g.)