Asenát Barzani

Tannait Asenát Barzani (1590–1670) var ei kjent kurdisk-jødisk kvinne som levde i Mosul i Irak. Ho studerte kabbalá og var ei av de aller første kvinnone i historia som vi veit at fikk ein rabbinartittel. Ho var dotter av den kjente rabbinaren Sjemuél Barzani.

Liv

Asenát Barzani vart fødd i 1590 som dotter av rabbinar Sjemuél Barzani. R. Sjemuél Barzani var leiar for mange yesjibót i si tid, og den rabbinske autoriteten hans i Kurdistan var ubestridd. Han var ein meister i kabbalá, og det er sagt at han gav den hemmelege lærdommen vidare til dotter si, som beundra far sin, som ho rekna som ein konge over Israel. Han var den viktigaste læraren hennar, og etter at han døydde, tok ho over mange av oppgåvene hans. Asenát fikk tittelen tannaít. Heilt fram til etter andre verdskrigen fikk berre svært få kvinner nokon rabbinartittel. Ikkje berre verka Asenát som rabbinar, men ho vart rosj yesjibá (yesjibá-leiar) for yesjibáen i Mosul, og etter kvart vart ho kjent som den viktigaste Torá-læraren i Kurdistan. I ei kjelde heter det at "Asenath Barzani in sixteenth-century Kurdistan supplicates the Torah sages of Amadiya so she can support the yeshiva her husband established in Mosul until her young son could take over." Etter at tannaít Barzani dødde, valfarta mange jødar til grava hennar i Amadiyah i Irakisk Kurdistan.

Ein engleflokk

Tannaít Asenát var poet og ekspert i jødisk litteratur, og det finst mange kurdiske segner om undera ho utførte — slik som dei som blir skildra i «Ein engleflokk»:

Etter at rebbí Sjemuél døydde, kom han ofte til dotter si i drømmar. Han viste henne farar og fortelte henne korleis ho kunne motverke dei, noko som berga mange liv. Ein gong, inspirert av far sin, oppmuntra ho jødane i Amadiyah til å feire rosj ḥódesj utandørs, trass i faren frå fienden deiras. Da feiringa var i gang, høyrde dei roping, og flammar skaut opp mot himmelen. Synagogen deiras hadde vorte påtent, men sidan menigheita var ute, kom ingen til skade. Akkurat da kviskra tannaít Asenát eit hemmeleg namn ho hadde lært frå far sin. Folket såg ein engleflokk som steig ned til synagogetaket. Englane slo flammane med vengjene sine heilt til kvar einaste gnist var sløkt. Så fór dei til himmels som ein flokk av kvite duer og vart borte. Da røyken la seg, såg dei at enda eit under hadde skjedd: Synagogen hadde ikkje brent ned. Heller ikkje var ein einaste bokstav av nokon av torárullane rørt av flammane. Menigheita var så takknemleg mot tannaít Asenát at dei kalla opp synagogen etter henne, og han står enno til denne dag.

Litteratur

• «A Flock of Angels: a Rosh Hodesh Tale» i Jewish Storytelling Newsletter, vol.15, No.3, Summer 2000
• Furstenberg, Rochelle: «Rescuing Voices», i Haddassah Magazine, August/September 2000 Vol. 82 No. 1
• Asenath, Barzani: «Asenath’s Petition», first published in Hebrew by Jacob Mann, ed., i Texts and Studies in Jewish History and Literature, vol. 1, Hebrew Union College Press, Cincinnati, 1931. Translation by Peter Cole.
• Mahir Ünsal Eriş, Kürt Yahudileri - Din, Dil, Tarih , (Kurdish Jews) In Turkish, Kalan Publishing, Ankara, 2006
• Yona Sabar, The Folk Literature of the Kurdistani Jews (New Haven: Yale University Press, 1982.
• Hasan-Rokem, G. , Hess, T. and Kaufman, S., Defiant Muse: Hebrew Feminist Poems from Antiquity: A Bilingual Anthology, Publisher: Feminist Press, 1999, ISBN 1-55861-223-8. (see page 65, 16th century/Kurdistan and Asenath's Petition)
• Berkovic, S., Straight Talk: My Dilemma as an Orthodox Jewish Woman, Ktav Publishing House, 1999, ISBN 0-88125-661-7.
• Hadassah Magazine, Nov. 2003
• Grossman, Avraham. Pious and Rebellious: Jewish Women in Medieval Europe. Brandeis University Press, 2004, p. 163.
• Towards a Sephardic Jewish Renaissance
• Judaism in Encyclopaedia Kurdistanica
• Schwartz, Howard. The Day the Rabbi Disappeared. Jewish Holiday Tales of Magic. Illustrated by Monique Passicot.

This article is based entirely or in part on the article “Asenath Barzani” from the English Wikipedia. It may be copied, distributed and/or modified according to the conditions of the GNU Free Documentation License.